En kopp te

Nan-in, en japansk Zen-Mester under Meiji epoken (1868-1912), tok i mot en universitetsprofessor som ville lære om zen.

Nan-in serverte te. Han helte til gjestens kopp var full, og fortsatte å helle.

Professoren så på til han ikke klarte å holde seg lenger: «Den er full, det går ikke mer inn!»

«Som denne koppen», sa Nan-in, «er du full av dine egne meninger og idéer. Hvordan kan jeg vise deg Zen om du ikke først tømmer din kopp»? 

Når vi kommer til terapi har vi med oss bevisste og ubevisste antakelser om hva som har gjort oss syke, hva som kan gjøre oss friske, hva vi er i stand til å endre og hva vi ikke kan gjøre noe med. Vi har med oss erfaringer fra tidligere relasjoner, helt tilbake fra våre grunnleggende og formende relasjoner med våre omsorgsgivere, våre erfaringer av sinne, sorg og kjærlighet, våre erfaringer med tidligere behandlere, med leger og autoriteter, og ikke minst med oss selv i gode og dårlige tider. For å nyttiggjøre seg av terapi må man "tømme koppen" for å kunne se på nytt. 

For flere zen koan, se her: https://ashidakim.com/zenkoans/