Emosjonell intimitet

"What can we gain by sailing to the moon if we are not able to cross the abyss that separates us from ourselves?" – Thomas Merton.

I en tid der vi kan sende mennesker til månen, står vi fortsatt overfor en av menneskehetens største utfordringer: å krysse avgrunnen som skiller oss fra vår egen indre verden. Dette sitatet av Thomas Merton setter søkelyset på noe dypt menneskelig—vår evne, eller mangel på evne, til å oppnå emosjonell intimitet, både med oss selv og med andre. Mange som begynner i terapi hos meg vil før eller siden høre meg snakke om emosjonell nærhet eller intimitet. Emosjonell nærhet med seg selv er en forutsetning for sårbarhet og emosjonell intimitet med andre, sårbarhet og emosjonell intimitet med andre er en forutsetning for tilhørighet og kjærlighet, og uten dette vil livet som regel kjennes ensomt og meningsløst.

Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) er en psykoterapeutisk metode som retter oppmerksomheten nettopp mot denne avgrunnen. ISTDP handler om å hjelpe mennesker med å konfrontere og overvinne de indre barrierene som hindrer emosjonell nærhet, både i relasjon til seg selv og til andre. Gjennom terapien arbeides det med å forstå og bearbeide ubevisste forsvarsmekanismer som beskytter mot smertefulle følelser, men som også skaper avstand til eget følelsesliv.

Forsvarsmekanismer og emosjonell nærhet

I ISTDP ser man på forsvarsmekanismer som automatiserte reaksjoner som beskytter individet fra angst og følelser de av ulike årsaker ikke er komfortable med. Selv om disse mekanismene opprinnelig har en beskyttende funksjon, kan de over tid bli en hindring for ekte emosjonell kontakt, og føre til ulike symptomer. Når vi ikke er i stand til å føle våre egne følelser fullt ut, blir vi fremmedgjort fra oss selv. Dette kan gjøre det vanskelig å være virkelig nær andre mennesker. Vi kan oppleve relasjoner som overfladiske eller utilfredsstillende, fordi vi ikke tør å slippe noen inn bak våre murer. På denne måten kan vi leve livene våre som om vi er adskilt av en usynlig, men stor avgrunn.

Emosjonell nærhet i terapirommet

En av de sentrale målene i ISTDP er å hjelpe pasienter med å utvikle større emosjonell nærhet til seg selv. Dette innebærer å utforske og akseptere følelser som ofte er smertefulle, som tristhet, sinne eller skyldfølelse. Ved å oppleve og bearbeide disse følelsene i en trygg terapeutisk setting, kan individet gradvis bryte ned de forsvarsmurene som har skilt dem fra deres indre liv. I terapirommet vil man sette lys på hva som står i veien for at pasienten kan oppleve emosjonell nærhet med terapeuten, og invitere pasienten til å gjøre noe med dette i sitt eget tempo. De ubevisste forsvarsmekanismene man har ervervet i sitt liv, og som man strever med, vil stort sett alltid bli synlige i den terapeutiske relasjonen. 

Gjennom prosessen med å bli kjent med og akseptere egne følelser, kan pasienten oppnå en dypere forståelse av seg selv. Dette gjør det også mulig å oppleve mer autentisk nærhet til andre mennesker. Når vi er i kontakt med våre egne følelser, kan vi lettere gjenkjenne og respondere på andres følelser. Vi blir mer åpne, mer sårbare, og samtidig sterkere i vår evne til å tåle emosjonelle utfordringer. De fleste vil erfare at desto mer de er i stand til å være i kontakt med egne følelser, desto mindre angst og andre symptomer har de, og desto mer de er i stand til å være emosjonelt nære andre, desto mer tilhørighet og mindre ensomhet føler de. 

I en tid der det ytre livet ofte får mer oppmerksomhet enn det indre, minner ISTDP oss om viktigheten av å vende blikket innover. Emosjonell intimitet handler ikke bare om å være i kontakt med andre, men også om å være i kontakt med oss selv. Det er gjennom denne indre reisen at vi virkelig kan begynne å leve, fullt og helt, både i relasjon til oss selv og til de menneskene vi har rundt oss.